Det er dyrt å ha sykkelen på service, spesielt på et merkeverksted. Når sykkelen har rundet fem år og ikke lenger er dekket av garanti, er det fristende å bruke et rimeligere verksted. Eller kanskje til og med gjøre det selv. Men er det noen ulemper?
Jeg sto nylig i denne situasjonen. Med nesten 80’ km på telleren og noen måneder ute av garanti, skulle jeg ut på langtur til Tyrkia med min 2019 BMW R1250 GSA. Jeg var på nippet til å gjøre det hos MCO, som velvillig ryddet plass til meg, men det var litt for tidlig. Budapest ville passe bedre.
Anbefalinger på Facebook ledet meg til tre alternative verksteder: En liten uavhengig, som fikk veldig mye skryt av flere. Motors Passion, et MC-verksted som nylig har blitt akkreditert som autorisert BMW-partner. Og til slutt BMW Wallis Motor Pest, en forhandler av den typen jeg er grunnleggende skeptisk til, og som det dessverre er mest av i Europa: snobbete bilfolk med noe MC-virksomhet i en krok.
Jeg sendte ut eposter, og ba om priser. Den lille uavhengige fikk jeg aldri svar fra, tross purring. De to andre svarte med detaljerte tilbud: hver eneste oppgave og del var spesifisert til minste detalj, med priser og rabatter. Begge gjorde det klart at ventiljusteringen bare ville bli belastet hvis det var nødvendig å gjøre noe. (Det er bytte av shims, så litt jobb.) (Les og lær, norske forhandlere!) Jeg kontaktet også begge med spørsmål underveis, mest for å sjekke dem, og fikk raske og gode svar fra begge.
Jeg heiet selvsagt på de med passion for motorsykler. De ga meg 20% på arbeidet, men det er viktig å ikke la seg blende av rabatter. Etter en nøye gjennomgang hvor jeg forsikret meg om at ikke noe manglet, måtte jeg konkludere med at bilgutta faktisk var ca 20% lavere. Wallis var dessuten nærmere campingplassen, så da ble det dem.
Mottakelsen var god og hyggelig, og så vidt jeg kan bedømme er alt gjort etter boka. (Det skulle bare mangle.) Det kom ingen overraskende tillegg på regningen, slik jeg har opplevd hjemme. (0,x timer for å skru av uoriginal bunnplate, f.eks.) Men de fikk det nok litt travelt. Da jeg kom for å hente sykkelen en time før stengetid, sto det to mekanikere og monterte for harde livet. De skrudde til tankringen for hardt, så det gikk ikke an å lukke lokket. Det må de ha oppdaget, men jeg måtte fikse det selv på kvelden. Sånt er selvsagt ikke bra, for man lurer jo på om de har tatt andre snarveier. Prisen ble NOK 8 828,-.
Men, så til artikkelens egentlige hovedpunkt – fordelen med å bruke merkeverkestedet. Denne sykkelen fikk ny drivaksel (altså kardang, ikke vinkeldrev/sluttdrev) på garantien for under to år siden, ved 60’ km. Som en del av det berømte drivaksel-programmet, som BMW-bladet kanskje kan ta mye av æren for, blir alle de aktuelle modellene sjekket av et elektronisk testverktøy som kontrollerer slark osv. Her kom det opp stort rødt kryss, og dermed ny drivaksel igjen på fabrikkens regning.
Som vi har dokumentert tidligere, kan et drivakselbrudd være livsfarlig. Hvis jeg hadde tatt servicen selv eller på et uavhengig verksted, ville jeg i alle fall kjørt til 120’ før jeg hadde bedt om en sjekk og oppdaget det.
Hva med fordommene mot bilbutikken? Jo da, de ble bekreftet. For å gå fra verkstedet til MC-butikken måtte man ut av verkstedet på baksiden og gå rundt hele bygget. Gjennom bilbutikken og opp to etasjer sto det noen sykler og en del BMW kjøreutstyr. Ikke noe tredjepart, og mye rart. 10-15 år gamle Rallye-bukser i 4XL og sånt. En kar satt gjemt bak en PC i et hjørne, og gjorde ikke mine til å hjelpe når mitt kvinnelige følge med sin vanlige kjøpepsykose gikk på oppdagelsesferd i hyllene. Til slutt fant hun et par nedsatte støvler på som passet, og fikk nærmest overtalt han til å ta betalt. Det innebar fem minutter full kunderegistrering, systemet var ikke tilpasset at noen skulle kjøpe noe.
La oss bruke og ta vare på de gode MC-forhandlerne våre, vi vet ikke hvor godt vi har det som kan gå inn og få god hjelp til å velge utstyr og tilbehør fra et bredt utvalg produsenter!
