De fleste norske motorsyklister har et ambivalent forhold til autovern. På den ene siden kan de hindre at vi havner i grøfta – eller ned en skrent. På den andre siden vet mange at hvis vi først treffer et autovern, kan konsekvensene bli fatale.
Problemet med dagens autovern
De tradisjonelle stålrekkverkene – de vi kjenner som bølgete stålbjelker på stolper – er utviklet for å stoppe biler. De tar ikke hensyn til hva som skjer når en motorsyklist kolliderer.
Oppreist kollisjon: Mange alvorlige MC-ulykker skjer i sving, der føreren mister kontrollen, men fortsatt sitter på sykkelen. Treffer man da øvre kant på autovernet med bryst eller mage, blir det et voldsomt og konsentrert støt mot kroppen.
Skarpe kanter og stolper: Stolpene bak rekkverket kan fungere som “guillotinblader” hvis man sklir inn under bjelken.
Null energiabsorpsjon: Rekkverket gir ikke etter for å dempe støtet – det stopper deg momentant.
Norske motorsyklister har lenge slåss mot wirerekkverk («eggdelere», «cheese slicers») og for montering av underskinner. Men det har gått litt under radaren at toppen på autovernet kan være like farlig som stolpene.
Ifølge en slovensk studie publisert i det amerikanske fagtidsskriftet Infrastructures er dagens beskyttelse mest fokusert på situasjoner der føreren sklir langs bakken etter å ha falt av sykkelen. Men ved oppreiste treff – som ofte skjer i høy hastighet – er det liten eller ingen beskyttelse.
De fleste autovern i Europa er laget av stål i såkalte W-bjelker. Når en bil treffer et slikt rekkverk, absorberer systemet energien ved å bøye og flekse, noe som hjelper bilen å holde seg på veien. For motorsykler skjer ikke det samme. Kroppen til en fører er mye lettere enn en bil, og når den treffer øvre kant av bjelken, er det nesten ingen energiabsorpsjon – bare en hard, ubarmhjertig kant.
Risikoen er størst i svinger, særlig skarpe. Ifølge europeiske ulykkesdata skjer nesten halvparten av dødsulykkene med motorsykkel i eneulykker, ofte i en sving. Mister føreren kontrollen, men blir sittende oppreist, vil kroppen sannsynligvis treffe øvre kant av rekkverket i brysthøyde. Uten beskyttelsesutstyr for overkroppen er konsekvensene ofte fatale.
Tidsforløp i en simulert kollisjon med autovern i venstresving med oppreist fører.
Den foreslåtte løsningen
Forskerne bak studien har gått gjennom ulike løsninger som kan monteres på toppen av eksisterende autovern. Poenget er å gjøre den øvre kanten mykere og mer energiabsorberende, slik at slaget fordeles og risikoen for dødelige skader reduseres.
Eksempler på løsninger:
– Ekstra topp-profil i plast eller metall som rundes av og festes oppå bjelken.
– Fleksible overtrekk som bøyer av og absorberer energi ved treff.
– Enkle retrofit-systemer som kan skrus rett på eksisterende autovern, og som samtidig lar vann renne fritt under.
Dette er løsninger som ikke krever total utskifting av autovern, og som kan settes opp på spesielt utsatte strekninger – for eksempel svingete MC-favorittveier, fjelloverganger og steder med høy ulykkesfrekvens.
Hva betyr dette for oss i Norge?
I Norge har vi mange veier der autovern står tett på kjørebanen, og hvor terrenget på utsiden gjør utforkjøring livsfarlig. Innføring av smartere, motorsykkelvennlige topper kan være et relativt rimelig tiltak som redder liv.
Dagens autovern redder biler, men kan drepe motorsyklister. Enkle tilleggsløsninger kan gjøre dem langt tryggere – uten å koste en formue eller kreve total ombygging. Vi får håpe at vegmyndighetene, spesielt i fylkeskommunene, er seg sitt ansvar bevisst og gjør det de kan for å hjelpe oss å nå nullvisjonen. En ny sak for NMCU og MCF?
Kilde og illustrasjoner:
Overview of the Patents and Patent Applications on Upper Guardrail Protection Systems for Motorcyclists
by Laura Brigita Parežnik, Marko Renčelj* and Tomaž Tollazzi
Faculty of Civil Engineering, Transportation Engineering and Architecture, University of Maribor, Smetanova ulica 17, 2000 Maribor, Slovenia
https://www.mdpi.com/2412-3811/10/7/165
