tirsdag, februar 18, 2025
Custom Text
HjemReiseGorafe & Sierra de Cazorla

Gorafe & Sierra de Cazorla

Jeg er så heldig å kunne tilbringe vinteren i Andalusia, helt sør i Spania. Dette er MC-himmelen. Været er stort sett perfekt hele tiden, og det er uendelig med herlige asfaltveier og offroad-ruter å ta av. For noen dager siden var jeg på en helt magisk fire dagers rundtur innover i landet, til Gorafe-ørkenen og Parque Natural de Sierras de Cazorla, Segura y Villas.

Vi var to norske på velvoksne sykler. Jeg på min trofaste BMW R1250 GSA, for anledningen på halvslitte TKC80 grusdekk. Makker Bjørge på sin råe KTM 1290 Adventure R. Turen gikk fra Malaga-området til Guadix, gjennom Gorafe-ørkenen og en runde gjennom Parque Natural de Sierras de Cazorla, Segura y Villas. Hjemturen over fjellkjeden Sierra Nevada, på over to tusen meters høyde. En fin blanding av offroad i spektakulære omgivelser og svingete småveier på den spanske landsbygda. En god del av ruta fulgte Trans Euro Trail (TET).

I nasjonalparken vi kjørte gjennom senere på turen, er det forbudt å kjøre motorsykkel på grusveiene – selv om det er tillatt med bil! Dette kan vi nok takke småsykkelfolket for, med bråkepotter og grussprut fra grove knastedekk. Derfor ble det ikke mer enn kanskje 20-30% offroad totalt på turen, men hva gjør vel det med så mye fantastisk asfalt?

Med de store syklene blir det ikke hopp og sprett og sideveis gjennom svingene heller. Målet vårt er å nyte omgivelsene og komme trygt og sikkert frem, så det går relativt pent og rolig for seg gjennom ørkenen.

Du behøver altså ikke å være noen offroadgud for å ta denne turen etter oss, men du bør ikke være skvetten nybegynner heller. Noen steder kan det bli litt teknisk og kanskje se litt skummelt ut. Det er et par bratte og svingete nedoverbakker med dype furer i veien og bratt fjellside ved siden av, hvor det fremfor alt gjelder å holde hodet kaldt, farten nede og se dit du skal. Andre steder måtte vi opp bakker med løs stein, hvor man må tørre å reise seg opp, se langt og gi gass for å komme opp. Med gatedekk kunne det nok blitt utfordrende.

Vi kjørte også gjennom uttørkede elveleier med løs sand. Jeg har gjort en del av det før, spesielt i Amerika, men blir aldri helt komfortabel med løs sand. 1250en er fortung, og det brede 19″ forhjulet hjelper ikke. KTMens smalere 21″ har absolutt en fordel. Men med rumpa bak, blikket høyt, løse armer og jevn gass går det gjerne greit.

Dag en

For meg starter turen med litt kjedelig transport fra vinterhiet i Mijas, forbi Malaga til Torre del Mar. Her er det ganske mange nordmenn som har syklene sine over vinteren, Bjørge er en av dem.

Den første dagen byr på en fin miks av småveier og litt raskere veier, men vi har en god distanse vi må dekke. Vi smyger oss mellom Granada og skiområdene i Sierra Nevada og bort til Guadix, og vi prøver å unngå kjedelige hovedveier opp dit. Det er heldigvis mye bra å velge mellom her nede, man skal ikke langt opp fra kysten før det begynner å svinge skikkelig. Det er da man setter pris på en sykkel som kan lange ut litt, og som byr på god komfort!

Badlands med Sierra Nevada i bakgrunnen

Dag to

Etter frokost og bensinfylling krysser vi motorveien og landskapet endrer seg dramatisk ganske fort. I den lille byen Gorafe kjører vi rett opp til toppen av fjellryggen, og blir belønnet med utsikt milevis over det spektakulære landskapet.

Badlands så langt øyet rekker

Du har kanskje hørt om Gorafe-ørkenen, kanskje sett en YouTube-video? Det er et område litt nord-øst for Granada, med et terreng jeg ikke har sett maken til siden jeg var i Amerika. Terrenget veksler mellom å se ut som Badlands i Sør-Dakota og kløftene og de flate fjellplatåene i Utah. Gorafe kalles “the red desert”, men fargene varierer med årstiden. I januar kommer det gjerne noen dråper regn, og da blir det fort grønt.

Forsiktig hvis du flyr drone, ørnene ble veldig interesserte i min!

Etter fotografering og en liten dronetur på toppen kjører vi offroad på fjellryggen innover på TET-sporet, før vi krysser en liten elv til sivilisasjonen for en velfortjent kaffe.

Vi hopper ganske snart av asfalten, og nå ser vi ørkenlandskapet nedenfra. Men ørkenen tar også slutt en gang, og vi treffer asfalten igjen oppe på det flate fjellplatået. Det blir en avslappet sprint med flott utsikt noen minutter, før vi treffer på naturparken Sierras de Cazorla, Segura y Villas. En stor nasjonalpark der de herligste veiene svinger seg opp og ned fjellsidene. Denne ettermiddagen holder vi oss helt i kanten av den, mens vi danser opp til oliven-hovedstaden Cazorla på helt fantastiske asfaltveier.

Det er for slike dager man kjører motorsykkel!

Cazorla

Vi parkerer syklene i kjelleren på hotellet, ved siden av vertens GSA. Cazorla er vinterstille, mye er nedstengt, og i utkanten av Spania er det ikke middag å få før åtte om kvelden. Men det er godt å få seg en dusj og slappe av litt før kvelden starter, selv om den neppe blir så lang. Den gamle borgen som våker over byen er stengt nå, og rusleturen gjennom den koselige gamlebyen tar uansett ikke så lang tid. Heldigvis holder Juan Pedro grillen varm i sitt gamle skjenkested halvveis inni i fjellet. Det følger en generøs tapa gratis med til hvert vinglass. Med en full menu del dia til lunsj kan man klare seg godt på det, selv om menyen frister med hjortebiff og annet godt til hyggelige priser.

Dag 3

Jeg er på linje med spanjolene på at frokost er tøys, men diskusjonen blir kort. Avgang må pent vente til kaffesjappene åpner, så Bjørge får sin bocadillo, appelsinjuice og kaffe. Men januarmorgenen er kjølig, og vi skal høyt, så det er like greit.

Vi har knapt kommet ut av byen før sveipende hårnåler tar oss opp i høyden og inn i fjellene. I naturparken er det forbudt å kjøre offroad, så denne dagen er støvfri. Men for noen veier! Skiftende landskap hele veien, opp og ned av fjell, gjennom skogkledte daler.

Den generelle visdommen er at man holder seg under 800 moh i januar, hvis man ikke skal risikere is i en skyggefull sving. Vi beveger oss helt over 2000 moh på denne turen. Men været har vært ualminnelig varmt, og langt over null, så vi har valgt å ta sjansen. Men vi skal nok takke det lokale veivesenet som har saltet i alle de høye strøkene, selv på veier med så lite trafikk. Vi møter kanskje en bil i timen, vi er definitivt utenfor høysesongen.

Turen går nordover gjennom parken, og rundt en stor sjø. Eller er det et oppdemmet reservoar? Man er aldri helt sikker her i Spania. Etter en kaffestopp i Hornos går svingeskalaen fra 10 til 11, det er nesten så vi puster lettet ut når vi kommer ut på sletta til Huescar. TET-sporet vi hadde tenkt å kikke litt på ligger rett i nærheten, men vi har faktisk fått nok. Vi gidder ikke å kjøre mer sykkel etter en stor og sen lunsj på hotellet.

Det var kanskje her vi burde overnattet? Huescar har ikke noe å by på, Castril ser litt mer spennende ut.

Dag 4

Vi starter mykt denne dagen. En hyggelig landevei, med slappe svinger, før vi treffer på TET igjen. Nå blir det gøy offroad: ned i en kløft, gjennom et elveleie med løs sand og opp på den andre siden. Så er det ned i elveleiet igjen, og følge det et godt stykke.

En kort asfaltsprint, og ut i ørkenen på den andre siden av veien. Vi utforsker en forlatt hulelandsby, og passerer gamle filmkulisser fra Sergio Leones westernfilmer med Clint Eastwood.

Vi utforsker en forlatt hulelandsby i ørkenen

På den andre siden av sletta bærer det opp i fjellkjeden Sierra Nevada. Få kilometer unna, i alle fall i luftlinje, står folk på ski, mens vi nyter solskinn og silkemyk asfalt med veisalt på. Veien slynger seg helt opp til 2000 moh, før den dukker ned mot Almunecar ved Middelhavet.

Vi tar lunsjen på alvor her i Spania. Secreto iberico bør prøves, det mest smakfulle stykket på grisen.

Men først må vi ha lunsj, og den ble god og lang der i solsteken på terrassen med utsikten i Laroles. Heldigvis har vi valgt den litt større veien videre nedover, og ikke de litt mer krevende som også er tilgjengelige for oss. Med fulle mager er det deilig å kose seg i litt god fart gjennom herlige sveipende svinger der de store adventuresyklene kommer til sin rett.

Ettermiddagen er på hell, og vi har et stykke hjem. Bjørge vil gjerne rekke å vaske av veisaltet før han staller opp KTMen igjen også. Så når vi når resevoaret Embalse de Rules nær kysten, takker vi hverandre for turen og setter kursen for motorveien hjem.

Takk for turen!

Leie motorsykkel

Hvis du har lyst til å kopiere turen vår, er det enklest med egen sykkel eller en du får låne privat. (Det er mange norskregistrerte sykler her om vinteren.) Det er dessverre ikke lett å finne utleieselskaper som vil la deg kjøre offroad på egenhånd med en stor adventuresykkel. Det finnes nemlig ingen som vil forsikre det, og det kan bli dyrt for deg å ta sjansen selv om alt går bra. Det har nemlig blitt vanlig å utstyre syklene med trackere, og du kan risikere at de «bøtelegger» deg.

Men mesteparten av turen går på asfalt, så da er det fritt frem! Du kan for eksempel leie en Triumph nær flyplassen i Malaga hos Triumph Adventure Experience. Bruk en av disse rabattkodene når du bestiller, så får du en enda hyggeligere pris:

  • Leie MC: RENTAL-ADVTHOR (5% rabatt)
  • Offroadkurs: TRAININGS-ADVTHOR (€50 rabatt)
  • Red Desert (Gorafe) offroadtur: REDDESERT-ADVTHOR (€50 rabatt)
  • Andre turer Portugal, Spania, Marokko: TOURS-ADVTHOR (€100)

Kjøreutstyr

Hva trenger man skal du ha på deg? Det varierer selvsagt med sesong, men på vinteren vil jeg anbefale en tekstildress med uttagbart regn- og vindtett for, og en varm jakke som du kan bruke på kvelden og under dressen. Det kommer sannsynligvis til å være sol og varmt det meste av tiden, men det kan bli kjølig oppe i et par tusen meters høyde. Typisk enduroantrekk kan fort bli litt kaldt på den tiden av året. Du skal ha veldig uflaks for å få regn, men fuktig tåke kan skje. Du må selvsagt også ha med hjelm, hansker og kraftige støvler.

Forfatteren viser eksempel på velfungerende kjøreutstyr av noe eldre årgang

Annonse
Custom Text
RELATED ARTICLES
- Annonse -
Custom Text
Custom Text

Most Popular

Recent Comments